Surah Al-Isra ( The Night Journey )

Ære være Ham, som førte sin tjener nattestid, fra den hellige moské til Aqsa-moskeen, hvis omgivelser Vi har velsignet for å vise ham noen av Våre tegn. For Han er den Hørende, den Seende.

Vi gav Moses skriften, og gjorde den til ledelse for Israels barn. «Velg ingen annen enn Meg til beskytter,

dere etterkommere av dem Vi lot seile med Noa! Han var en takknemlig tjener!»

Vi bestemte for Israels barn i skriften: «To ganger vil dere anstifte ufred og fordervelse på jorden, og slå dere opp i overmot.

Når løftet oppfylles første gang, sender Vi mot dere Våre tjenere med stor slagkraft, som herjer boplassene, og løftet er oppfylt.

Derpå vil Vi la det bli deres tur til å vinne overhånd over dem, og Vi vil gi dere velstand og barn og gjøre dere til en stor hærskare.

Om dere handler vel, er det for egen regning. Om dere handler ille, likeledes. Når så løftet oppfylles siste gang, skal de herjende gjøre dere fortvilet, og de vil trenge inn i templet, som de gjorde første gang, og ødelegge fullstendig alt de kommer over.

Kanskje Herren vil vise dere nåde, men om dere faller tilbake, kommer Vi også tilbake. Og Vi har gjort helvete til fengsel for de vantro.»

Denne Koran leder til det som er rettest, og forkynner et godt budskap til de troende som lever rettskaffent, så de har en stor lønn i vente,

mens Vi har gjort klar en smertelig straff for dem som ikke tror på det hinsidige.

Mennesket gir ondt fra seg, som han gir godt. Mennesket har det altfor travelt!

Vi har gjort natt og dag til jærtegn. Vi utvisker nattens tegn og bringer dagens tegn med muligheten til å se, så dere kan søke lykken ved Herrens gunst. Og for at dere kan holde rede på årenes tall og tidsregningen. Alt har Vi klargjort på en klar måte.

Hvert menneskes lodd har Vi festet ved ham selv, om hans hals. På oppstandelsens dag vil Vi bringe frem for ham en bok, som han finner vidt oppslått.

«Les din bok! I dag strekker du til som regnskapsmann for deg selv!»

Den som følger den rette vei, gjør det til egen fordel. Den som går på villstrå, gjør det til eget tap. Ingen bærer en annens byrde. Og vi ilegger ingen straff før Vi har sendt et sendebud.

Når Vi vil utslette en by, sender Vi påbud til dens folk i vellevnet, som fortsetter i synd. Så bli ordet realitet for byen, og Vi ødelegger den fullstendig.

Hvor mange generasjoner har Vi vel utslettet etter Noa? Herren er tilstrekkelig vel underrettet og observant for Sine tjeneres synder.

Om noen begjærer det forgjengelige jordiske, så sender Vi straks til ham der det Vi vil, til dem Vi vil. Men så har Vi helvete rede for ham, hvor han stekes, vanæret og forstøtt.

Men om noen begjærer det hinsidige liv og streber etter det slik det skal gjøres, og er troende, disse får erkjennelse for sin innsats.

Alle sammen, både disse og de andre, forstrekker Vi med Herrens gaver. Herrens gaver kjenner ingen begrensning.

Se, hvordan Vi gir noen fortrinn fremfor andre! Men det hinsidige liv innebærer høyere grader og større fortrinn.

Sett ingen gud ved Guds side, så du blir sittende der vanæret og forlatt!

Herren har bestemt at dere skal tjene Ham alene. Mot foreldre skal dere vise godhet. Om en av dem, eller begge, når høy alder hos deg, så si ikke «Uff», og vær ikke brysk mot dem, men tal respektfullt til dem!

Senk vingen ydmykt av godhet overfor dem, og si: «Herre, forbarm Deg over dem, som de tok seg av meg da jeg var liten.»

Herren vet godt hva som bor i deres hjerter, om dere er rettskafne. Han er tilgivende mot de botferdige.

Gi din slektning det som tilkommer ham, og den fattige og den veifarende. Men øs ikke ut i sløseri.

Sløserne er Satans brødre, og Satan er utakknemlig mot sin Herre.

Men om du må avvise dem, idet du ønsker for dem Herrens godhet, som du håper på, så gi dem i hvert fall noen trøsterike ord.

La ikke din hånd være lenket til halsen, men strekk den heller ikke ut vid åpen, så du blir sittende der bebreidet og ruinert.

Herren gir den Han vil et rikelig eller begrenset underhold. Han er vel underrettet og observant overfor Sine tjenere.

Drep ikke deres barn av frykt for fattigdom! Vi vil sørge for dem og dere. Sannelig, å drepe dem er stor synd!

Innlat dere ikke på hor. Dette er skjendig adferd og en slett vei å vandre.

Drep ikke det liv som Gud har erklært ukrenkelig, med mindre retten krever det. For den som med urett blir drept, har Vi gitt hans nærmeste slektning hevn – autorisasjon. Men han må ikke gå for langt i sin blodhevn. Han vil få hjelp!

Kom ikke nær den foreldreløses eiendom unntatt på beste måte, inntil han når moden alder. Overhold forpliktelser. Det vil bli spørsmål om forpliktelsene.

Gi fullt mål når dere måler, og vei med riktig vekt! Slik er det godt, og best i siste omgang.

Fest deg ikke ved ting du ikke har kjennskap til. Øre, øye og hjerte – alt dette vil det bli spørsmål om.

Gå ikke i overmot omkring på jorden. Du kan ikke rive jorden sund eller bli stor som fjellene.

Det onde i alt dette vekker mishag hos Herren.

Dette hører til den visdom som Herren har åpenbart for deg. Sett ingen gud ved Guds side, så du blir kastet i helvete, fordømt og forstøtt.

Er det slik at Herren har hedret dere med sønner, mens Han selv har lagt seg til døtre blant englene? Sannelig, det er svære ting dere sier!

Vi har snudd og vendt på det i denne Koran for at de skal komme til ettertanke, men det øker bare deres motvilje.

Si: «Om det hadde vært guder sammen med Ham, slik de påstår, så ville de nok søkt en utvei til å nå tronens Herre.»

Ære være Ham! Høyt er Han hevet over det de sier!

De syv himler og jorden og alle som i dem er, priser Ham. Det finnes intet som ikke lovpriser Ham, men dere oppfatter ikke deres lovprisning. Han er mild, tilgivende.

Når du fremsier Koranen, senker Vi et beskyttende slør mellom deg og dem som ikke tror på det hinsidige.

Og Vi legger et dekke over deres hjerter og tunghørthet i deres ører, så de ikke forstår den. Når du nevner Herren, og Ham alene, i Koranen, vender de ryggen til i motvilje.

Vi vet vel om hvordan de lytter når de hører på deg, og når de har hemmelige overlegninger og de urettferdige sier: «Dere følger bare en forhekset mann!»

Se, hvordan de lager sammenligninger om deg, så de kommer på villstrå, og er ute av stand til å finne vei.

De sier: «Når vi er morkne ben, skal vi da gjenoppvekkes i en ny skapning?»

Si: «Om dere er stein eller jern

eller noe dere finner enda verre!» Da vil de svare: «Hvem skal så bringe oss tilbake til livet?» Si: «Han som skapte dere første gang!» Og de vil riste på hodet og si: «Og når skal så dette skje?» Svar: «Kanskje inntreffer det snart.

Den dag Han kaller på dere og dere svarer med lovprisning, vil dere tro at dere har ventet bare en kort tid i graven.»

Si til Mine tjenere at de skal ordlegge seg på beste måte. For Satan vil skape strid mellom dem. Satan er en klar fiende for menneskene.

Herren kjenner dere best. Hvis Han vil det slik, viser Han nåde, og hvis Han vil det slik, ilegger Han straff. Vi har ikke sendt deg som ombudsmann for dem!

Herren kjenner best de som er i himlene og på jorden. Vi har gitt noen profeter fortrinn fremfor andre. Til David gav Vi salmene.

Si: «Påkall dem dere hevder er ved Hans side!» De makter ikke å fjerne nød fra dere eller fremkalle noen forandring.

De som de påkaller, søker selv en måte til å komme Herren nær, og hvem som kan komme nærmest. De håper på Hans nåde, og frykter Hans straff. Sannelig, Herrens straff må man ta seg i akt for!

Det finnes ingen by som Vi ikke vil utslette før oppstandelsens dag, eller hjemsøke med streng refselse. Dette er opptegnet i Boken.

Det er intet annet som har avholdt oss fra å sende jærtegn enn at de henfarne fornektet dem. Vi gav jo Thamod kamelhoppen til innsikt, men de forgrep seg på den. Vi sender jærtegnene for å skremme.

Vi sa jo til deg: «Herren har menneskene under kontroll.» Og Vi gjorde den visjon Vi lot deg se til en anstøtsstein for menneskene. Likeledes treet, som er forbannet, i Koranen. Vi vil sette skrekk i dem, men det øker dem bare i stor oppsetsighet.

Eller da Vi sa til englene: «Fall ned for Adam!» Og de falt ned, unntatt Iblis (Satan). Han sa: «Skal jeg falle ned for en Du har skapt av leire!»

Og han fortsatte: «Hva mener Du? Denne, som Du har vist ære fremfor meg? Om Du gir meg frist til oppstandelsens dag, vil jeg sannelig underlegge meg hans etterkommere, unntatt få!»

Gud sa: «Gå med deg! Om noen av dem følger deg, blir helvete deres belønning, en rikelig belønning.

Forfør dem du kan med din røst, fall over dem med ditt rytteri og ditt fotfolk, vær deres kompanjong i eiendom og barn, og gi dem løfter,» men det Satan lover dem, er bare skinn og bedrag:

«Over Mine tjenere skal du ikke ha makt!» Og Herren strekker til som beskytter.

Herren er det, som driver skipet frem på havet for at dere kan søke lykken ved Hans gunst. Sannelig, Han viser dere nåde.

Når dere er i havsnød, da er de borte, de dere påkaller, utenom Ham. Men når Han så redder dere i land, da vender dere dere bort. Mennesket er utakknemlig.

Er dere sikre på at Han ikke lar kyststripen oppsluke dere, eller sender en skur av stein over dere? Da finner dere ingen som kan ta seg av deres sak.

Og er dere sikre på at Han ikke sender dere inn i havsnød på nytt, og sender en stormvind mot dere og drukner dere for deres utakknemlighet? Da finner dere ingen som kan følge opp deres sak overfor Oss.

Vi har vist Adams barn ære! Vi har latt dem reise over land og hav, og gitt dem gode ting til underhold, og gitt dem store fortrinn fremfor mangt som vi har skapt.

En dag vil Vi kalle inn alle mennesker til deres regnskapsbok. De som får boken i sin høyre hånd, de leser boken opp, og de lider ikke urett så meget som en daddeltrevle.

Men den som er blind i denne verden, er også blind i den neste, og enda mer på villstrå.

Sannelig, de var nær ved å bringe deg i fristelse, bort fra det Vi har åpenbart deg og til å dikte opp noe annet enn det om Oss! Da ville de saktens trykket deg til sitt bryst.

Hadde Vi ikke styrket deg, kunne du vært på nippet til å gå på akkord med dem aldri så lite.

Men da ville Vi latt deg smake dobbelt i livet og dobbelt i døden. Og du ville ikke funnet deg noen til å hjelpe deg mot Oss.

De var nær ved å skremme deg bort fra landet for å bli kvitt deg. Men så ville de nok ikke blitt der lenge selv, etter deg,

den vanlige praksis for våre sendebud før deg. Du finner ingen endring i Vår bruk.

Forrett bønnen ved solnedgang frem til nattens frembrudd, og Koran-lesning ved daggry. Daggryets Koran-lesning blir bevitnet.

Og våk og be en del av natten som en ekstra fromhetsgjerning. Kanskje Herren vil oppvekke deg til en herlig rang.

Og si: «Herre, gi meg en inngang i rettferd, og en utgang i rettferd! Gi meg Din hjelpende kraft!»

Og si: «Sannheten er kommet! Det falske er forsvunnet! Det falske er forgjengelig.»

I Koranen åpenbarer Vi det som er legedom og nåde for de troende. Men det øker bare fortapelsen hos de urettferdige.

Viser Vi mennesket godhet, vender han seg bort og går til side. Men når ondt hjemsøker ham, er han fortvilet.

Si: «Enhver handler på sitt vis. Herren kjenner vel til hvem som er på rettest vei!»

De spør deg om Ånden. Si: «Ånden er ledd i Herrens styring, men dere er gitt liten kunnskap.»

Om Vi vil, kan vi ta bort det Vi har åpenbart for deg. Og du finner ingen som i den anledning kan fremme din sak overfor Oss,

unntatt Herrens nåde. Men Hans godhet mot deg er stor!

Si: «Om mennesker og dsjinner slo seg sammen for å legge frem noe tilsvarende denne Koran, kunne de aldri lage dens like, selv om de hjalp hverandre.»

Vi har snudd og vendt på det for folk, med alskens sammenligninger i denne Koran. Men folk flest avviser alt, unntatt vantro,

og sier: «Vi kan aldri tro på deg før du lar en kilde velle frem av jorden for oss,

eller du får en have med palmer og druer, og lar bekker sprudle mellom dem i overflod,

eller du lar himmelen falle ned over oss i småstykker, slik du har sagt, eller bringer Gud og englene som garanti,

eller du får et gullprydet hus, eller du stiger opp til himmelen! Og vi vil ikke tro på din himmelferd før du sender ned til oss et skriftstykke som vi kan lese!» Si: «Ære være Herren! Er jeg noe annet enn et menneske, et sendebud?»

Intet annet har avholdt disse mennesker fra å tro når ledelsen kom til dem, enn at de sa: «Har Gud sendt et vanlig menneske som sendebud?»

Si: «Om det var engler på jorden som vandret omkring i fred og ro, ville Vi saktens sendt ned til dem en engel fra himmelen som sendebud.»

Si: «Gud strekker til som vitne mellom meg og dere. Han er vel underrettet når det gjelder Hans tjenere, og observant.»

Den Gud leder er på rett vei. Dem Han lar seile sin egen sjø, for dem finner du aldri hjelpere utenom Ham. På oppstandelsens dag vil Vi samle dem, liggende hodekulls, blinde, stumme, døve. Deres herberge blir helvete. Hver gang det er i ferd med å slukne, frisker Vi på varmen for dem.

Dette er deres belønning for at de ikke trodde på Vårt ord og sa: «Når vi er morkne ben, skal vi da gjenoppvekkes i ny skapning?»

Innser de ikke at Gud som har skapt himlene og jorden, evner å skape slikt som dem? Han har satt en frist for dem, derom er ingen tvil. Men de urettferdige avviser alt, unntatt vantro.

Si: «Om dere disponerte Herrens forråd av nåde, ville dere være påholdne av frykt for å gi bort noe. Mennesket er gjerrig!»

Vi gav Moses ni klare jærtegn. Spør bare Israels barn. Han kom til dem, og Farao sa til ham: «Moses, jeg mener du er forhekset!»

Og han svarte: «Du vet godt at ingen annen enn Herren over himlene og jorden har sendt dem som jærtegn til innsikt. Jeg mener at du, Farao, er fortapt!»

Så bestemte han å jage dem ut av landet. Og Vi lot ham og hans folk drukne alle sammen.

Og etter hans tid sa vi til Israels barn: «Slå dere ned i landet!» Og når det hinsidige livs løfte innfris, vil Vi føre dere frem i flokk og følge.

Med sannhet har Vi sendt Koranen ned, og med sannhet er den kommet. Deg har Vi sendt som gledesbudbringer og advarer.

Koranen har vi delt opp, slik at du kan fremlese den i ro og mak for folk. Vi har sendt den i mange åpenbaringer.

Si: «Tro på den, eller tro ikke!» De som før ble gitt visdommen, kaster seg ned når den resiteres for dem,

og sier: «Ære være Herren! Herrens løfte er gått i oppfyllelse!»

De kaster seg ned på sine ansikter under tårer, og deres ydmykhet øker.

Si: «Påkall Gud» eller «påkall den Barmhjertige». Hva dere enn kaller Ham, Hans er de vakreste navn: Vær ikke høyrøstet i din bønn, og vær ikke hviskende, følg en middelvei.

Og si: «Lov og pris hører Gud til, som ikke har lagt seg til barn, som ingen har å dele herredømmet med, som ikke har noen hjelper utav svakhet!» Pris Hans storhet, med stor pris!