Ære være Ham, som førte sin tjener nattestid, fra den hellige moské til Aqsa-moskeen, hvis omgivelser Vi har velsignet for å vise ham noen av Våre tegn. For Han er den Hørende, den Seende.
Om dere handler vel, er det for egen regning. Om dere handler ille, likeledes. Når så løftet oppfylles siste gang, skal de herjende gjøre dere fortvilet, og de vil trenge inn i templet, som de gjorde første gang, og ødelegge fullstendig alt de kommer over.
Vi har gjort natt og dag til jærtegn. Vi utvisker nattens tegn og bringer dagens tegn med muligheten til å se, så dere kan søke lykken ved Herrens gunst. Og for at dere kan holde rede på årenes tall og tidsregningen. Alt har Vi klargjort på en klar måte.
Den som følger den rette vei, gjør det til egen fordel. Den som går på villstrå, gjør det til eget tap. Ingen bærer en annens byrde. Og vi ilegger ingen straff før Vi har sendt et sendebud.
Når Vi vil utslette en by, sender Vi påbud til dens folk i vellevnet, som fortsetter i synd. Så bli ordet realitet for byen, og Vi ødelegger den fullstendig.
Om noen begjærer det forgjengelige jordiske, så sender Vi straks til ham der det Vi vil, til dem Vi vil. Men så har Vi helvete rede for ham, hvor han stekes, vanæret og forstøtt.
Herren har bestemt at dere skal tjene Ham alene. Mot foreldre skal dere vise godhet. Om en av dem, eller begge, når høy alder hos deg, så si ikke «Uff», og vær ikke brysk mot dem, men tal respektfullt til dem!
Drep ikke det liv som Gud har erklært ukrenkelig, med mindre retten krever det. For den som med urett blir drept, har Vi gitt hans nærmeste slektning hevn – autorisasjon. Men han må ikke gå for langt i sin blodhevn. Han vil få hjelp!
Kom ikke nær den foreldreløses eiendom unntatt på beste måte, inntil han når moden alder. Overhold forpliktelser. Det vil bli spørsmål om forpliktelsene.
De syv himler og jorden og alle som i dem er, priser Ham. Det finnes intet som ikke lovpriser Ham, men dere oppfatter ikke deres lovprisning. Han er mild, tilgivende.
Og Vi legger et dekke over deres hjerter og tunghørthet i deres ører, så de ikke forstår den. Når du nevner Herren, og Ham alene, i Koranen, vender de ryggen til i motvilje.
Vi vet vel om hvordan de lytter når de hører på deg, og når de har hemmelige overlegninger og de urettferdige sier: «Dere følger bare en forhekset mann!»
eller noe dere finner enda verre!» Da vil de svare: «Hvem skal så bringe oss tilbake til livet?» Si: «Han som skapte dere første gang!» Og de vil riste på hodet og si: «Og når skal så dette skje?» Svar: «Kanskje inntreffer det snart.
Herren kjenner dere best. Hvis Han vil det slik, viser Han nåde, og hvis Han vil det slik, ilegger Han straff. Vi har ikke sendt deg som ombudsmann for dem!
De som de påkaller, søker selv en måte til å komme Herren nær, og hvem som kan komme nærmest. De håper på Hans nåde, og frykter Hans straff. Sannelig, Herrens straff må man ta seg i akt for!
Det er intet annet som har avholdt oss fra å sende jærtegn enn at de henfarne fornektet dem. Vi gav jo Thamod kamelhoppen til innsikt, men de forgrep seg på den. Vi sender jærtegnene for å skremme.
Vi sa jo til deg: «Herren har menneskene under kontroll.» Og Vi gjorde den visjon Vi lot deg se til en anstøtsstein for menneskene. Likeledes treet, som er forbannet, i Koranen. Vi vil sette skrekk i dem, men det øker dem bare i stor oppsetsighet.
Og han fortsatte: «Hva mener Du? Denne, som Du har vist ære fremfor meg? Om Du gir meg frist til oppstandelsens dag, vil jeg sannelig underlegge meg hans etterkommere, unntatt få!»
Forfør dem du kan med din røst, fall over dem med ditt rytteri og ditt fotfolk, vær deres kompanjong i eiendom og barn, og gi dem løfter,» men det Satan lover dem, er bare skinn og bedrag:
Når dere er i havsnød, da er de borte, de dere påkaller, utenom Ham. Men når Han så redder dere i land, da vender dere dere bort. Mennesket er utakknemlig.
Og er dere sikre på at Han ikke sender dere inn i havsnød på nytt, og sender en stormvind mot dere og drukner dere for deres utakknemlighet? Da finner dere ingen som kan følge opp deres sak overfor Oss.
Vi har vist Adams barn ære! Vi har latt dem reise over land og hav, og gitt dem gode ting til underhold, og gitt dem store fortrinn fremfor mangt som vi har skapt.
En dag vil Vi kalle inn alle mennesker til deres regnskapsbok. De som får boken i sin høyre hånd, de leser boken opp, og de lider ikke urett så meget som en daddeltrevle.
Sannelig, de var nær ved å bringe deg i fristelse, bort fra det Vi har åpenbart deg og til å dikte opp noe annet enn det om Oss! Da ville de saktens trykket deg til sitt bryst.
eller du får et gullprydet hus, eller du stiger opp til himmelen! Og vi vil ikke tro på din himmelferd før du sender ned til oss et skriftstykke som vi kan lese!» Si: «Ære være Herren! Er jeg noe annet enn et menneske, et sendebud?»
Den Gud leder er på rett vei. Dem Han lar seile sin egen sjø, for dem finner du aldri hjelpere utenom Ham. På oppstandelsens dag vil Vi samle dem, liggende hodekulls, blinde, stumme, døve. Deres herberge blir helvete. Hver gang det er i ferd med å slukne, frisker Vi på varmen for dem.
Innser de ikke at Gud som har skapt himlene og jorden, evner å skape slikt som dem? Han har satt en frist for dem, derom er ingen tvil. Men de urettferdige avviser alt, unntatt vantro.
Og han svarte: «Du vet godt at ingen annen enn Herren over himlene og jorden har sendt dem som jærtegn til innsikt. Jeg mener at du, Farao, er fortapt!»
Si: «Påkall Gud» eller «påkall den Barmhjertige». Hva dere enn kaller Ham, Hans er de vakreste navn: Vær ikke høyrøstet i din bønn, og vær ikke hviskende, følg en middelvei.
Og si: «Lov og pris hører Gud til, som ikke har lagt seg til barn, som ingen har å dele herredømmet med, som ikke har noen hjelper utav svakhet!» Pris Hans storhet, med stor pris!