وَبَرَزُوا۟ لِلَّهِ جَمِيعًۭا فَقَالَ ٱلضُّعَفَٰٓؤُا۟ لِلَّذِينَ ٱسْتَكْبَرُوٓا۟ إِنَّا كُنَّا لَكُمْ تَبَعًۭا فَهَلْ أَنتُم مُّغْنُونَ عَنَّا مِنْ عَذَابِ ٱللَّهِ مِن شَىْءٍۢ ۚ قَالُوا۟ لَوْ هَدَىٰنَا ٱللَّهُ لَهَدَيْنَٰكُمْ ۖ سَوَآءٌ عَلَيْنَآ أَجَزِعْنَآ أَمْ صَبَرْنَا مَا لَنَا مِن مَّحِيصٍۢ ﴿٢١﴾
Alle vil tre frem for Gud! Da vil de svake si til de sterke og hovmodige: «Vi var deres følgesvenner, kan ikke dere nå hjelpe oss av med litt av Guds straff?» Men de svarer: «Om Gud hadde veiledet oss, ville vi veiledet dere. Det spiller ingen rolle for oss om vi gir oss over eller bærer med tålmod, vi har ingen tilflukt.»
